fredag 17. september 2010

Omvisning i Gruve 7



I morrest var vi en tur i Gruve 7. Vi var så heldige at vi fikk en omvisning det. Det er ikke åpent for turister, men siden Arnt vegar jobber i nav, og jeg fortalte at jeg hadde en onkel som jobbet der for mange år siden, så fikk vi være med ned. Gud så gøy!
Vi ble hentet i byen kl kvat over 8. Derfra kjørte vi med bil inn i Adventsdalen, på turen dit så vi 2 andre gruver. Tror det var Gruve 5 og Gruve 6. De er stengte nå. Etter og ha kommet helt til enden av dalen begynnte vi oppstigningen av det store fjellet som heter Gruve 7 fjellet (Veldig oppfinnsomt). Da vi kom fra til
toppen ble vi tatt med inn på pauserommet og ble tilbudt en kopp kaffe. Etter kaffen ble vi tatt med til garderoben. Når vi kom dit så han som guide oss på meg og lo: Haha, klærne dine kommer til å bli skittne! Jeg sa bare at det ikke var så nøye. Vi ble tildelt kjeledress, hjelm med lykt og et nødutstyr man skulle puste i om det ble brann. Mannen som jeg ikke husker hva heter da at det var ikke brann som var farlig, det var røyken. Vi måtte også ha på oss knebeskyttere og støvmasker. Da vi var ferdige og kle på oss satte vi oss i en rød varebil og kjørte ned over gruva gangen. Den var så liten at det var så vidt bilen traff taket. Det var litt skummelt! Etter å ha kjørt 4 kilometer inn og ned i fjellet måtte vi bytte kjøretøy, bilen ble for stor. Da satte vi oss i et kjøretøy som ikke var mere enn en meter høyt. I denne måtte vi ligge. At det ikke var tak eller noe på den kjennte vi på veien ned, det var iskaldt! Etter en liten stund kom vi så langt at denne bilen også ble for stor, så da måtte vi gå. Laaangt inne i gruva måtte vi nesten krype, taket var ikke mere enn 1,30 m høyt. Vi krøyp lengre inn for å se på folk utføre arbeide sitt. Der så vi de som sikkret gruva ved å skru bollter i taket med en stor maskin, denne var heller ikke mere enn en meter høy. Den hadde en stor løfte arm som de presset opp i taket så de kunne borre uten at taket ramlet ned. Da den armen traff taket, så jeg at hele taket beveket seg krafitg. Da ble jeg litt redd! Men det ramlet heldigvis ikke. Hehe. Jeg lente meg inn til veggen å da så jeg en stooor sten som var helt løs. Owææ! Vi krabbet videre og møtte på flere folk, det var di som gravde kullet ut av gruva. De hadde også en stor maskin. 2 faktisk. Den ene gravde ut kull og den andre fraktet det ut. Og ingen av maskinene var mere enn 1 m høy. Tenk, så syyykt mye kraft i så småe maskiner. Da vi var ferdige med og observere disse karene, begynnte vi turen ut igjen. Og det var like kaldt som sist! Denne opplevelsen er egentlig heelt umilig og forklare. På turen ned fra fjellet igjen spurte jeg mannen som kjørte oss om han hadde hørt om onkelen min som de kalte "påsan" Da jeg sa kallenavnet utbrøt han: Ja pååååsan, klart jeg har hørt om han! Han døde jo ute på en vann og jobbet i verkstedet som gruve elektriker. Det hadde han rett i, men det virket ikke som at han kjennte han. Men han visste i hvertfall hvem han var. Da vi kom ned gikk vi ut for å spise lunjs, gud så skittne vi var! Og det gikk jo ikke bort heller. Så vi gikk skittne på kafe.


Her kan du se inne i gruven da en paleontolog gransker fotspor etter et dyr de kaller Pantodont. Den veier omkring 1 tonn og eksisterte for 60 millioner år siden. De ble funnet i gruve 7 for 3 år siden
VIDEO

mandag 13. september 2010

Fjelltur til Gruve 2





I går kveld gikk vi oss en tur i fjellet for å se på en gammel nedlakt gruve midt i fjellet. Det var langt og ikke misnt bratt. Vanskelig å komme seg dit for oss som er så utrent. På den turen oppdaget jeg at kondisen min er helt elendig, men styrken min er helt ok.


Vi begynnt ferden opp fjellet i 10 tiden på kvelden, det var enda ikke blitt mørkt. Jo nermere vi kom, jo mere spennt ble jeg. Det var helt evetyrlig og se det gammle falleferdige bygget. Jeg bestemte meg for at jeg ville gå inn, og Arnt Vegar fulgte etter. Der vi gikk inn, som var i den nederste og største delen av gruvehuset var det bekk mørkt, det var som tatt ut av en skrekk film. Det var totalt 3 lysarmatur i hele bygget, da sier det seg selv at de var til liten hjelp i mørket. Vi gikk rundt og så litt til vi kom til en laaaang og mørk trapp. Jeg ville gå opp, men da sa Arnt Vegar nei, han syns det så gammelt og utrykt ut, og jeg sa meg enig i det. Vi gikk ut av bygget og fortsatte opp ovet fjellet til oversiden av gruvehuset, der fant vi en liten gruveåpning som var sperret- såklart. Rett ved siden av den var den store gruven, der gruvehuset hadde ramlet sammen utenfor den. Jeg fant en dør å stakk hode mitt inn for å se, da så jeg at åpningen var iset igjen. Helt iset igjen. Så vi bestemmte oss for å ikke gå inn i den delen av gruvehuset. Vi fortsatte litt over til andre siden, og fant en dør til, der gikk jeg inn og arnt vegar fugte etter. Vi fant et gammelt kontor, der det sto en kontorstol som var eldgammel. Litt lengre inn fant vi istapper som stakk opp! (?!) Og veggen bak plankene var full av is. Vi gikk lengre inn, og der var det helt mørtkt. Helt innerst fant vi den trappen vi ikke hadde tort å gå opp, men da vi var på toppen så bestemmte vi oss for å gå ned trappen, i stede for å ta den bratte fjellsiden ned igjen. Vi gikk ned over trappen, og der var det flere trappetrinn som manglet. Skummelt var det! Men det gikk bra. Da vi endelig var kommet ned den langre trappen gikk vi lettet ut av bygget. For en fantastisk opplevelse! Tenk så mange mennesker som har jobber det, og til og med omkommet det. Mange mennesker har møtt sin skjebne i disse gruvene. Og jeg, overtroisk som jeg er, kunne nesten føle deres nærvær.


Her er litt fakta om Gruve 2.

Gruve 2 var en gruve i Longyearbyen som var i drift i en periode fra 1913 til 1964. Under andre verdenskrig ble Gruve 2 skutt i brann av det tyske slagskipet i 1943. Gruva brannt fram til 1962. Etter krigens slutt begynte arbeidet med å gjenoppta driften i Gruve 2, og i 147 var produsjonen i gang. I januar 1952 ble gruva rammet av en gasseksplosjon, hvor seks mann omkom. Gruva ble utrdrevet vinteren 1967/68.






Long time, no se

Guuud nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Mye har skjedd den siste tiden. alt for mye. Først å fremst kan jeg jo fortelle at det desverre er blitt slutt mellom meg og barnefar. Han flyttet til svalbard for å ta seg jobb, og jeg flyttet til Vardø, der jeg føler jeg har mest venner og familie. Men vi er enda gode venner, og har årdnet med samværsavtale og alt sånt på egenhånd. Samværsavtalen tilsier at jeg skal være på svalbard med Michael i snitt en uke hver mnd, men vi tar 2 uker annen hver mnd i stedet. Jeg er faktisk Longyearbyen på besøk hos han og Michael sine søstre akkurat nå. Det går kjempe bra vil jeg si, jeg er så glad for at vi klarer og være venner gjennom denne vanskelige tiden. Det er så viktig for Michael at foreldrene hans går overens.
Den 19'ende august reiste jeg til vardø og bodde hos mamma noen uker mens jeg jobbet i leiligheten min for å få den klar. Nå er det snart helt klart der, og jeg stortives der! Det mangler bare noen små ting som sikkert kommer på plass etterhvert.

onsdag 7. april 2010

En liten glad-gutt!


I dag var første dagen alene hjemme med lille gutt etter påsken. Og det gikk kjempe fint. Jeg som trodde jeg skulle bli så trøtt siden jeg ikke fikk sove før 4 i natt. Dagen i dag har gått til å ringe rundt å finne ut hva som skjer med den økonomiske tilstanden fram over. Jeg har kommet fram til at jeg må skaffe meg jobb siden jeg ikke har krav på forsørger stipend. Jeg får foreldre stipend, men det betyr bare at det jeg allerede får blir omgjort til stipend. Det utgjør ingen ting ekstra for meg i mnd. Og jeg får bare 50% i stipend siden studiene mine bare blir regnet som 50% studie tid.

Men her er nå et bilde av lille glad-gutten. Han bryr seg ikke om økonomi-tull.

mandag 29. mars 2010

Grill tur


I dag ble jeg og Michael invitert på grill-tur til Charlottenlund med søster, Håkon og Sofie. Da vi kom dit så det mørkt ut med bålet, så det spøkte litt for pølsegrillingen. Ved'en var nemmlig våt! Men Håkon - bålmesteren, fikk fyr til slutt. Så det ble pølser på oss alikevell. Michael koset seg med litt melk mens vi andre spiste ostepølser. Og etter Michael hadde spist og sovet litt, så fikk tante holde han. Det var faktisk første gangen har var ute av vognen ute. Han syntes nok det var litt lyst, men det gikk bra. Så alt i alt har det vært en fin dag. Men jeg lukter bål! Å nå begynner jeg egentli å bli litt lei bål-lukta..

fredag 12. mars 2010

Yukigassen, here i come!

Nå er det bare helgen igjen så drar jeg å lille gutt til Vardø for å få med oss Yukigassen. Guuud som jeg gleder meg til å vise fram mitt lille mirakel til alle som vil se på. Men hva i alle dager skal jeg pakke? Har en misstanke om at det kan bli en del! siden jeg skal ha med vognen og alt.
I kveld har jeg, bane og Julie vært alene. Vi har bestillt pizza fra peppes og spist masse snop - vi har koset oss! Elisa overnattet borte og Arnt Vegar var på firmafest, hørtes ut som han har koset seg han og. I morgen er det min tur til å dra ut å se på utelivet. Må si jeg gleder meg litt til det. Hehe.

tirsdag 2. mars 2010

Home alone

I dag var første gang jeg og lille gutt var helt alene. Dagen har ikke vært så lett siden jeg har fått lite søvn. Men jeg har stor kost meg med lille gutt i dag. Han er jo så snill og god. Helsesøster har også vært på hjemme besøk i dag. Hun hadde mye rart å fortelle, men ikke så mye jeg ikke visste fra før. Hun syns det var dårlig oppfølging på barsel avdeleingen på sykehuset, og det kan jeg si meg enig i! Jeg fikk også vite at hvist de andre med nyfødte barn ville være med på barsel treff så blir det den 15 mars. Vi krysser fingrene for at jeg ikke er den eneste som er intressert i det.
For littsiden var jeg i dusjen. Lite vitts egentli sia lille gutt bestemte seg for å spy ned hele seg selv og meg. Men, men. Vi sovnet på sofaen i dag ettermiddag, her e bilde av hvordan min kjære fant oss da han kom hjem.

lørdag 27. februar 2010

Alone in the night

Her sitter vi da, jeg å lille nurket. Pappa har dratt på besøk for å spille risk og Jule å Elisa har lakt seg. Håper han koser seg. Jeg å lille gutt har i hvertfall koset oss. Sett på tv og å spist snop. Vell, jeg har det, han har sovet, gulpet og spist. En liten photo-shoot har vi også hatt. Mamma liker å ta bilde av den nydeligste babyen som finnes! Hehe. I ste gulpet han faktisk kraftig over hele seg, så vi måtte ta et godt avslappende kvelds bad. Det likte han. Så nå har han spist å ligger god å fornyd her vesiden av meg å ser seg rundt.

fredag 26. februar 2010

Last week update


Denne uken har det ikke skjedd så mye, eller kanskje noe da. Lille gutt har fått bade for første gang, det kan man trykt si at han ikke var serlig begeistret for. Andre gangen trivdes han litt bedre. Man kan jo si han koset seg- så i hvetfall sånn ut. Han har blitt litt flinkere til å sove i vognen, men vi sover enda sammens med han om natten. Stakkar liten, kan jo ikke bare levne han helt alene i den store sprinkelsengen. Hehe. Min sin lille engel.

Så i dag har vi vært på våres første trilletur, det var 6- ute, men det enset ikke lille gutt i det hele tatt. Han sov hele veien. Det var så koseli atte! Vi trillet ned til Rema, handlet å dro hjem igjen. Så snart blir det freeeeedags kos (synge)
Nå har vi akkurat spist salat, mmm. Det var godt!

English:
It has not happened alot this week, well some things have happened. Michael had his first bath, he did not like it much. But the second time, it looked like he enjoyed it a lot more. He has gotten a little better to sleep by him self. But he still sleeps with us at nigth. I don't have the heart to leave him in his bed all by him self! My little angel.

So, to day we have been outside fore the first time. It was -6
degrees outside but he did't ceare at all, he slept all the way to the store, and back. We bougth salat and candy, good combination huh? So soon we are going to enjoy the evening and relax.

tirsdag 23. februar 2010

Michael Chrisander has arrived


Nå er han her! Endelig. Å sånn som vi har ventet på deg lille gull <3
Han er så nydeli, og så snill. Han sover mesteparten av tiden. Å våkner for å ligge å se seg rundt og for å spise. Det sies at en mor kan kjenne igjenn sitt barns gråt hvor som helst. Men da vi lå på barsel hørte jeg barnegråt å visste jeg ikke om det var mitt lille nurk som var missfornøyd. Jeg hadde jo aldri hørt han gråte da, så jeg visste ikke hva jeg skulle høre etter. Hehe. Men nå har han laget lyd fra seg så jeg vet hvordan det høres ut.

Fødselen var jo igang satt så den ble ganske mye tøffere enn jeg hadde forventet. Men heldigvis varte den ikke lenge. Hadde sterke men lite effektive rier i ca 8 timer etter at modningstabletten ble satt. Etter det fikk jeg epudural. - jormor mente det var best. Etter det fikk jeg sove. Da sov jeg i ca 5 timer før de satte drypp for å få igang riene igjen. Da fikk jeg steeerke rier med kun 30 sec mellomrom. Da kjennte jeg ikke mye til epuduralen du! Det var helt grusomt! Men jeg var bare i aktiv fødsel i 2 og en halv time, så var han ute. Altså så er en ting er klart: Jeg vil ADLRI føde flere barn. Jeg liker ikke være gravid å jeg liker heller ikke å føde. Men jeg er glad i dag for at jeg har gått igjennom alt jeg har under graviditet og fødsel. For nå er han endelig her. Å gud som jeg elsker han!


English:
He is finally here! We have been waiting for you for so long, my love <3
He is so beautiful and so cind. He sleeps most of the time. And wakes up to look around and to eat. There is a saying that a mother will always recognize her babies cry, but when I heard a baby cry at the lying-in, I never knew if it was my little one who was crying. I had never heard him cry before, so I didn't know what I was listening for. But now he has made some noise so that I know what he sounds like.


The birth was induced and it was a lot harder then expected. But luckily it didn't last for long. I had strong, but non-effective birth pains for about 8 hours after I got the maturation pill. And then I got an epidural - the midwife though it was for the best so that I could sleep for about 5 hours before i was put on droppings to get the birth pains back. Then I got strong birth pains with only 30 secs in between. I didn't feel much of the epidural at that time! It was really horrible. But I was only in active labour for 2 hours and 30 minutes, and then he was out.
One thing is clear: I will NEVER give birth to another baby. I don't like to be pregnant, and I don't like to give birth. But, today, I am very happy for all i went trough with the pregnancy and the birth because now he is finally here.
And, God, how i love him!

torsdag 11. februar 2010

Due-date!

I dag har jeg termin! Gud som jeg skulle ønske han ble førdt i dag. Jeg er så lei  av å være ovn! Men det er ingen ting som tyder på at lille gutt har planer om å dukke opp i dag, han tar seg god tid. Gleder meg sånn til han er her, men di siste dagene har jeg også begynnt å grue meg til fødselen.. Hoff. Gleder meg til det er overstått. Humøret er ganske utstabilt for tiden også, føler meg som en tikkende tidsbombe. Men kløen er heldigvis ikke så ille som den har vært, å takk gud for det!! Jeg aner ikke hva det var som jaget den bort, men noe var det. Hehe. På mandag har jeg time til UL for å kontrollere fostervnnsmengde, av en eller annen merkelig grunn forsvinner fostervannet mitt sakte menn sikkert :S Men vi håper så klart at lille gutt er født før den tid.

Men i mellomtiden skal vi ut å spise middag på en fin resturang for å feire min å min kjære sin bursdag. Vi blir ganske mange syns jeg. Mamma, meg, søster, håkon, sofie, kjære og julie. Elisa skal på svømming så hun kan desverre ikke være med. Å jeg må gå i joggebukse.. Alt annet er ubehageli å gå i og klør.. ! Men jeg har pyntet meg, så selv er jeg ganske fornøyd med resultatet.

fredag 5. februar 2010

I'm going inzane!!

Helvette heller som det kløøør! Jeg blir gal! Det klør så sinnsykt mye over hele magen. I dag har jeg merket at det har begynnt å spre seg til andre deler av kroppen også. Nå har jeg prøvd kortison-krem, dexem foam, fuktighetskrem, polaramin, ceterizin, hvit vask og A-derma spray. Jeg blir gal snart! Ingen ting hjelper. Å det verste av alt er at på apoteket har de noe de vet hjelper, men det er selfølgelig ikke testet på gravide, så den får jeg ikke bruke. Nå er det på tide at du kommer lille gutt! Jeg er sååå lei kløe, bekkenløsning og søvnløshet.

English:
The itching is driving me inzane! It itches all over my belly. To day i notest that it is starting to spred to other parts of my body too.  Now i have try'ed kreem's, pills and spray's, and no effekt. Nothing helps. The pharmasy has something that would help. But the produkt is not tested on pregnant women. So i can't use it.. This is driving me crazy! Nothing helps. It's abowt time that i give birth now! I'm soooo sick of itching, pain and insomnia. I want to give birth.. NOW!

onsdag 27. januar 2010

I'm nesting

Hehe, jeg begynner virkelig å føle mors innstingtet trenge på. Jeg irriterer meg over rot for første gang i mitt liv. Et skittent kjøkkent er jo ekkelt! Før brydde jeg meg ikke om sånt. Nå baker jeg i hvertfall en gang i uken. Før jeg ble gravid baket jeg kanskje en gang i året. Å det ble så misslykket at det gikk minst et år til neste gang! Hehe. Jeg misstenker at det er graviditeten sin feil at jeg bekymrer meg sånn om at alt skal være på stell. I dyreverden fungerer det jo linkens, helt innstingtivt begynner fuler å lage rede når de skal legge egg. Reven, ulven osv finner en hule de kan gjømme hvalpene i. We are nesting. Alle oss gravide lager rede for våre små.

English:
Hehe, I'm relly starting to feel the mother instingt kicking in. A messy apartmen is bothering me fore the first time in my life. A dirty kitchen is disgusting! I never ceared abowt this cind of stuff before. Now i'm baking at least once a week. Before my pregnancy i baked maby once a year. And it was a desaster every time. So it went at least a year to next time. Hehe. I blame the pregnancy fore making me so worried abowt everything being in place. In the animal wourld it wourks the same. Totally by innstingt, birds start building a nest when they are going to lay eggs. And foxes, woolfs and so on find a cave to put there puppies in. We are nesting! All of us pregnant women is making a nest fore our little ones.

"Around the fifth month of pregnancy, the "nesting" instinct can set in. This is an uncontrollable urge to clean one's house brought on by a desire to prepare a nest for the new baby, to tie up loose ends of old projects and to organize your world."

tirsdag 19. januar 2010

Times up! It's my turn.

Den lange ventetiden er snart over. "Tiden er ute" Bare 3 uker igjen!
Nå er det ikke lenge til våre liv blir totalt forandret. Gud som jeg gleder meg. Men det er en skummel tanke også: mitt liv vil aldri bli det samme igjen. Pluttselig dreier mitt liv seg om å sørge for at han skal få leve et bra liv. Helt utrolig å tenke på. Snart er vår lille mirakel her. Han som vi har ventet så lenge på å få møte. I dag er jeg akkurta 37 uker på vei. Altså er det 3 uker igjen til termin. Når som helst nå kan det starte. Den lange å smertefulle prosessen som vil føre min sønn til verden. Jeg må innrømme at jeg gleder meg ikke akkurat til å føde. Men jeg gleder meg veldig til jeg er færdig med fødselen å får møte min lille gutt. Jeg tror nok fødselen blir forferdelig tung å smertefull, men jeg er ikke redd. Noe jeg er veldi glad for! Gud så grusomt det måtte ha vert å gå til en fødsel med angst. Det er jeg glad for at jeg slipper. Vi håper bare på at angsten ikke dukker opp rett før fødselen.
Kryss fingrene for meg, snart er det nemmlig min tur!

English:
The long waiting time is soon over. "Times up" Only 3 weeks to go.
It wont be long now before are lives will ble changed fore ever. God how exsited i am! But it's a scary thogth as well. My life will never be the same agen. Suddenly my life is all abowt making hes life wourth living. It's an amacing thogth. Soon my little mirackle will be here in my arms. The one we have been waiting to meet fore for so long. To day i ame exactly 37 weeks pregnant. That meens it's only 3 weeks left to my do-date! The birth can start any time now. The long and pinefull prosess that will give my son life. I have to edmit, i'm not looking forward to the birth. But i cant wait until i'm done and i can meet my son. I belive that the birth will ble a hard and painefull prosess, but i'm not sceard. Something that i ame extreemly thankfull fore! I can't imagen how it would be like to go into labor with fear. What a horrible thogth. Let's just hope that the fear wont get to me.
Cross yore fingers fore me! couse soon, it's my turn!


P.s: My english sucks! sorry...