onsdag 27. januar 2010

I'm nesting

Hehe, jeg begynner virkelig å føle mors innstingtet trenge på. Jeg irriterer meg over rot for første gang i mitt liv. Et skittent kjøkkent er jo ekkelt! Før brydde jeg meg ikke om sånt. Nå baker jeg i hvertfall en gang i uken. Før jeg ble gravid baket jeg kanskje en gang i året. Å det ble så misslykket at det gikk minst et år til neste gang! Hehe. Jeg misstenker at det er graviditeten sin feil at jeg bekymrer meg sånn om at alt skal være på stell. I dyreverden fungerer det jo linkens, helt innstingtivt begynner fuler å lage rede når de skal legge egg. Reven, ulven osv finner en hule de kan gjømme hvalpene i. We are nesting. Alle oss gravide lager rede for våre små.

English:
Hehe, I'm relly starting to feel the mother instingt kicking in. A messy apartmen is bothering me fore the first time in my life. A dirty kitchen is disgusting! I never ceared abowt this cind of stuff before. Now i'm baking at least once a week. Before my pregnancy i baked maby once a year. And it was a desaster every time. So it went at least a year to next time. Hehe. I blame the pregnancy fore making me so worried abowt everything being in place. In the animal wourld it wourks the same. Totally by innstingt, birds start building a nest when they are going to lay eggs. And foxes, woolfs and so on find a cave to put there puppies in. We are nesting! All of us pregnant women is making a nest fore our little ones.

"Around the fifth month of pregnancy, the "nesting" instinct can set in. This is an uncontrollable urge to clean one's house brought on by a desire to prepare a nest for the new baby, to tie up loose ends of old projects and to organize your world."

tirsdag 19. januar 2010

Times up! It's my turn.

Den lange ventetiden er snart over. "Tiden er ute" Bare 3 uker igjen!
Nå er det ikke lenge til våre liv blir totalt forandret. Gud som jeg gleder meg. Men det er en skummel tanke også: mitt liv vil aldri bli det samme igjen. Pluttselig dreier mitt liv seg om å sørge for at han skal få leve et bra liv. Helt utrolig å tenke på. Snart er vår lille mirakel her. Han som vi har ventet så lenge på å få møte. I dag er jeg akkurta 37 uker på vei. Altså er det 3 uker igjen til termin. Når som helst nå kan det starte. Den lange å smertefulle prosessen som vil føre min sønn til verden. Jeg må innrømme at jeg gleder meg ikke akkurat til å føde. Men jeg gleder meg veldig til jeg er færdig med fødselen å får møte min lille gutt. Jeg tror nok fødselen blir forferdelig tung å smertefull, men jeg er ikke redd. Noe jeg er veldi glad for! Gud så grusomt det måtte ha vert å gå til en fødsel med angst. Det er jeg glad for at jeg slipper. Vi håper bare på at angsten ikke dukker opp rett før fødselen.
Kryss fingrene for meg, snart er det nemmlig min tur!

English:
The long waiting time is soon over. "Times up" Only 3 weeks to go.
It wont be long now before are lives will ble changed fore ever. God how exsited i am! But it's a scary thogth as well. My life will never be the same agen. Suddenly my life is all abowt making hes life wourth living. It's an amacing thogth. Soon my little mirackle will be here in my arms. The one we have been waiting to meet fore for so long. To day i ame exactly 37 weeks pregnant. That meens it's only 3 weeks left to my do-date! The birth can start any time now. The long and pinefull prosess that will give my son life. I have to edmit, i'm not looking forward to the birth. But i cant wait until i'm done and i can meet my son. I belive that the birth will ble a hard and painefull prosess, but i'm not sceard. Something that i ame extreemly thankfull fore! I can't imagen how it would be like to go into labor with fear. What a horrible thogth. Let's just hope that the fear wont get to me.
Cross yore fingers fore me! couse soon, it's my turn!


P.s: My english sucks! sorry...