Michael's ønskeliste

Kivat ull lue

Str 2-3 år.

Saueskinns vognpose

Hot wheels/Match box-biler

 Janus ull klær
Body-heldress-longs-sokker
str 92

Oooog spnnende lek og lær leker med lyd og lys

Ønskeliste

Rainbow six: Vegas 2

Pris 149 kr

cdon.no

Clip on hår extention

Pris: kr.698,00

Superkul.no

Genser

Pris: kr.329,00

Superkul.no

Klokke

Pris: kr.298,00

Superkul.no

Kjole fra
bobbleroom.no
Pris: kr 499

Update

Ja, nå kan man vel trykt si det er lenge siden jeg har skrevet noe her.
Det har sine grunner. Noe jeg ikke ønsker å gå inn på her. De som skjenner meg vet godt hva som fåregår i mitt liv.
Men vi får starte med en liten oppdatering da. Det siste året har jeg brukt på å reise myyye. Tromsø-vardø-lakselv-svalbard osv. Slik må det bli når kjæresten min bor i lakselv, familien min i vardø, faren til Michael på svalbard og jeg selv bor i Tromsø. Da må man belage seg på litt reising. Hehe.
I mai mnd så jobba jeg i en bar på Svalbard, der trivdes jeg godt! Jeg mener, longyearbyen er en dritt plass, både pga klimaet og andre ting som jeg ikke gidder å nevne, men bar-yrket er virkelig noe jeg trives med. Tro om jeg skal bruke tiden mens Michael enda er baby til å skaffe meg utdannelse innen baryrket? Jaja, tiden vil vise.
Nå for tiden sitter jeg hos min kjæreste sin familie i kunes. Her trives vi kjempe godt! Både jeg å Michael.
Her får han løpe rundt å utforske naturen og kjøretøyene til naboene. Hehe. Han stortrives vil jeg påstå, han elsker å løpe rundt på egenhånd. Og her er det mulig uten at mamma får hjertefeil. Vi er jo i kunes, så her er det ikke akkurat mye trafikk.
og jeg har fått dra på fisketur og fått prøve å skyte med et eller annet våpen (husker ikke hva det het) hehe. Men gøy var det!

Meeen, nok for i dag. Skrivet mere en annen gang når jeg føler for det :)

Omvisning i Gruve 7

I morrest var vi en tur i Gruve 7. Vi var så heldige at vi fikk en omvisning det. Det er ikke åpent for turister, men siden Arnt vegar jobber i nav, og jeg fortalte at jeg hadde en onkel som jobbet der for mange år siden, så fikk vi være med ned. Gud så gøy!
Vi ble hentet i byen kl kvat over 8. Derfra kjørte vi med bil inn i Adventsdalen, på turen dit så vi 2 andre gruver. Tror det var Gruve 5 og Gruve 6. De er stengte nå. Etter og ha kommet helt til enden av dalen begynnte vi oppstigningen av det store fjellet som heter Gruve 7 fjellet (Veldig oppfinnsomt). Da vi kom fra til

toppen ble vi tatt med inn på pauserommet og ble tilbudt en kopp kaffe. Etter kaffen ble vi tatt med til garderoben. Når vi kom dit så han som guide oss på meg og lo: Haha, klærne dine kommer til å bli skittne! Jeg sa bare at det ikke var så nøye. Vi ble tildelt kjeledress, hjelm med lykt og et nødutstyr man skulle puste i om det ble brann. Mannen som jeg ikke husker hva heter da at det var ikke brann som var farlig, det var røyken. Vi måtte også ha på oss knebeskyttere og støvmasker. Da vi var ferdige og kle på oss satte vi oss i en rød varebil og kjørte ned over gruva gangen. Den var så liten at det var så vidt bilen traff taket. Det var litt skummelt! Etter å ha kjørt 4 kilometer inn og ned i fjellet måtte vi bytte kjøretøy, bilen ble for stor. Da satte vi oss i et kjøretøy som ikke var mere enn en meter høyt. I denne måtte vi ligge. At det ikke var tak eller noe på den kjennte vi på veien ned, det var iskaldt! Etter en liten stund kom vi så langt at denne bilen også ble for stor, så da måtte vi gå. Laaangt inne i gruva måtte vi nesten krype, taket var ikke mere enn 1,30 m høyt. Vi krøyp lengre inn for å se på folk utføre arbeide sitt. Der så vi de som sikkret gruva ved å skru bollter i taket med en stor maskin, denne var heller ikke mere enn en meter høy. Den hadde en stor løfte arm som de presset opp i taket så de kunne borre uten at taket ramlet ned. Da den armen traff taket, så jeg at hele taket beveket seg krafitg. Da ble jeg litt redd! Men det ramlet heldigvis ikke. Hehe. Jeg lente meg inn til veggen å da så jeg en stooor sten som var helt løs. Owææ! Vi krabbet videre og møtte på flere folk, det var di som gravde kullet ut av gruva. De hadde også en stor maskin. 2 faktisk. Den ene gravde ut kull og den andre fraktet det ut. Og ingen av maskinene var mere enn 1 m høy. Tenk, så syyykt mye kraft i så småe maskiner. Da vi var ferdige med og observere disse karene, begynnte vi turen ut igjen. Og det var like kaldt som sist! Denne opplevelsen er egentlig heelt umilig og forklare. På turen ned fra fjellet igjen spurte jeg mannen som kjørte oss om han hadde hørt om onkelen min som de kalte "påsan" Da jeg sa kallenavnet utbrøt han: Ja pååååsan, klart jeg har hørt om han! Han døde jo ute på en vann og jobbet i verkstedet som gruve elektriker. Det hadde han rett i, men det virket ikke som at han kjennte han. Men han visste i hvertfall hvem han var. Da vi kom ned gikk vi ut for å spise lunjs, gud så skittne vi var! Og det gikk jo ikke bort heller. Så vi gikk skittne på kafe.


Her kan du se inne i gruven da en paleontolog gransker fotspor etter et dyr de kaller Pantodont. Den veier omkring 1 tonn og eksisterte for 60 millioner år siden. De ble funnet i gruve 7 for 3 år siden
VIDEO

Fjelltur til Gruve 2

I går kveld gikk vi oss en tur i fjellet for å se på en gammel nedlakt gruve midt i fjellet. Det var langt og ikke misnt bratt. Vanskelig å komme seg dit for oss som er så utrent. På den turen oppdaget jeg at kondisen min er helt elendig, men styrken min er helt ok.

Vi begynnt ferden opp fjellet i 10 tiden på kvelden, det var enda ikke blitt mørkt. Jo nermere vi kom, jo mere spennt ble jeg. Det var helt evetyrlig og se det gammle falleferdige bygget. Jeg bestemte meg for at jeg ville gå inn, og Arnt Vegar fulgte etter. Der vi gikk inn, som var i den nederste og største delen av gruvehuset var det bekk mørkt, det var som tatt ut av en skrekk film. Det var totalt 3 lysarmatur i hele bygget, da sier det seg selv at de var til liten hjelp i mørket. Vi gikk rundt og så litt til vi kom til en laaaang og mørk trapp. Jeg ville gå opp, men da sa Arnt Vegar nei, han syns det så gammelt og utrykt ut, og jeg sa meg enig i det. Vi gikk ut av bygget og fortsatte opp ovet fjellet til oversiden av gruvehuset, der fant vi en liten gruveåpning som var sperret- såklart. Rett ved siden av den var den store gruven, der gruvehuset hadde ramlet sammen utenfor den. Jeg fant en dør å stakk hode mitt inn for å se, da så jeg at åpningen var iset igjen. Helt iset igjen. Så vi bestemmte oss for å ikke gå inn i den delen av gruvehuset. Vi fortsatte litt over til andre siden, og fant en dør til, der gikk jeg inn og arnt vegar fugte etter. Vi fant et gammelt kontor, der det sto en kontorstol som var eldgammel. Litt lengre inn fant vi istapper som stakk opp! (?!) Og veggen bak plankene var full av is. Vi gikk lengre inn, og der var det helt mørtkt. Helt innerst fant vi den trappen vi ikke hadde tort å gå opp, men da vi var på toppen så bestemmte vi oss for å gå ned trappen, i stede for å ta den bratte fjellsiden ned igjen. Vi gikk ned over trappen, og der var det flere trappetrinn som manglet. Skummelt var det! Men det gikk bra. Da vi endelig var kommet ned den langre trappen gikk vi lettet ut av bygget. For en fantastisk opplevelse! Tenk så mange mennesker som har jobber det, og til og med omkommet det. Mange mennesker har møtt sin skjebne i disse gruvene. Og jeg, overtroisk som jeg er, kunne nesten føle deres nærvær.


Her er litt fakta om Gruve 2.

Gruve 2 var en gruve i Longyearbyen som var i drift i en periode fra 1913 til 1964. Under andre verdenskrig ble Gruve 2 skutt i brann av det tyske slagskipet i 1943. Gruva brannt fram til 1962. Etter krigens slutt begynte arbeidet med å gjenoppta driften i Gruve 2, og i 147 var produsjonen i gang. I januar 1952 ble gruva rammet av en gasseksplosjon, hvor seks mann omkom. Gruva ble utrdrevet vinteren 1967/68.

Long time, no se

Guuud nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Mye har skjedd den siste tiden. alt for mye. Først å fremst kan jeg jo fortelle at det desverre er blitt slutt mellom meg og barnefar. Han flyttet til svalbard for å ta seg jobb, og jeg flyttet til Vardø, der jeg føler jeg har mest venner og familie. Men vi er enda gode venner, og har årdnet med samværsavtale og alt sånt på egenhånd. Samværsavtalen tilsier at jeg skal være på svalbard med Michael i snitt en uke hver mnd, men vi tar 2 uker annen hver mnd i stedet. Jeg er faktisk Longyearbyen på besøk hos han og Michael sine søstre akkurat nå. Det går kjempe bra vil jeg si, jeg er så glad for at vi klarer og være venner gjennom denne vanskelige tiden. Det er så viktig for Michael at foreldrene hans går overens.
Den 19'ende august reiste jeg til vardø og bodde hos mamma noen uker mens jeg jobbet i leiligheten min for å få den klar. Nå er det snart helt klart der, og jeg stortives der! Det mangler bare noen små ting som sikkert kommer på plass etterhvert.