fredag 17. september 2010

Omvisning i Gruve 7



I morrest var vi en tur i Gruve 7. Vi var så heldige at vi fikk en omvisning det. Det er ikke åpent for turister, men siden Arnt vegar jobber i nav, og jeg fortalte at jeg hadde en onkel som jobbet der for mange år siden, så fikk vi være med ned. Gud så gøy!
Vi ble hentet i byen kl kvat over 8. Derfra kjørte vi med bil inn i Adventsdalen, på turen dit så vi 2 andre gruver. Tror det var Gruve 5 og Gruve 6. De er stengte nå. Etter og ha kommet helt til enden av dalen begynnte vi oppstigningen av det store fjellet som heter Gruve 7 fjellet (Veldig oppfinnsomt). Da vi kom fra til
toppen ble vi tatt med inn på pauserommet og ble tilbudt en kopp kaffe. Etter kaffen ble vi tatt med til garderoben. Når vi kom dit så han som guide oss på meg og lo: Haha, klærne dine kommer til å bli skittne! Jeg sa bare at det ikke var så nøye. Vi ble tildelt kjeledress, hjelm med lykt og et nødutstyr man skulle puste i om det ble brann. Mannen som jeg ikke husker hva heter da at det var ikke brann som var farlig, det var røyken. Vi måtte også ha på oss knebeskyttere og støvmasker. Da vi var ferdige og kle på oss satte vi oss i en rød varebil og kjørte ned over gruva gangen. Den var så liten at det var så vidt bilen traff taket. Det var litt skummelt! Etter å ha kjørt 4 kilometer inn og ned i fjellet måtte vi bytte kjøretøy, bilen ble for stor. Da satte vi oss i et kjøretøy som ikke var mere enn en meter høyt. I denne måtte vi ligge. At det ikke var tak eller noe på den kjennte vi på veien ned, det var iskaldt! Etter en liten stund kom vi så langt at denne bilen også ble for stor, så da måtte vi gå. Laaangt inne i gruva måtte vi nesten krype, taket var ikke mere enn 1,30 m høyt. Vi krøyp lengre inn for å se på folk utføre arbeide sitt. Der så vi de som sikkret gruva ved å skru bollter i taket med en stor maskin, denne var heller ikke mere enn en meter høy. Den hadde en stor løfte arm som de presset opp i taket så de kunne borre uten at taket ramlet ned. Da den armen traff taket, så jeg at hele taket beveket seg krafitg. Da ble jeg litt redd! Men det ramlet heldigvis ikke. Hehe. Jeg lente meg inn til veggen å da så jeg en stooor sten som var helt løs. Owææ! Vi krabbet videre og møtte på flere folk, det var di som gravde kullet ut av gruva. De hadde også en stor maskin. 2 faktisk. Den ene gravde ut kull og den andre fraktet det ut. Og ingen av maskinene var mere enn 1 m høy. Tenk, så syyykt mye kraft i så småe maskiner. Da vi var ferdige med og observere disse karene, begynnte vi turen ut igjen. Og det var like kaldt som sist! Denne opplevelsen er egentlig heelt umilig og forklare. På turen ned fra fjellet igjen spurte jeg mannen som kjørte oss om han hadde hørt om onkelen min som de kalte "påsan" Da jeg sa kallenavnet utbrøt han: Ja pååååsan, klart jeg har hørt om han! Han døde jo ute på en vann og jobbet i verkstedet som gruve elektriker. Det hadde han rett i, men det virket ikke som at han kjennte han. Men han visste i hvertfall hvem han var. Da vi kom ned gikk vi ut for å spise lunjs, gud så skittne vi var! Og det gikk jo ikke bort heller. Så vi gikk skittne på kafe.


Her kan du se inne i gruven da en paleontolog gransker fotspor etter et dyr de kaller Pantodont. Den veier omkring 1 tonn og eksisterte for 60 millioner år siden. De ble funnet i gruve 7 for 3 år siden
VIDEO

2 kommentarer:

  1. Hehe. Har du ikke bilder av oss full av kull i trynet ? ;-) Mener vi tok et par etter å kommet ut av den kilometer lange gruva :-)

    SvarSlett
  2. Det syntes ikke noe godt på bildene.

    SvarSlett