Heavens golden gates

går kveld fikk jeg en beskjed vi alle frykter å få, nemlig at noen vi er glade i har gått bort. Mitt kjære søskenebarn, Terje - er gått bort. Jeg kjente han desverre ikke så godt, å nå får jeg ikke sjansen til det heller, i hvertfall ikke i dette liv. Jeg var, og er enda veldig glad i han. Jeg tror vi møtes igjen en dag. Ingen vet enda hva som har hendt. Han ble funnet av presten - som var hans gode venn livøs i sengen sin med brillene brettet fint sammen på nattbordet ved siden av et vannglass. Det ser ikke ut til at han har hatt det vondt i sine siste timer. La oss håpe han slapp å lide. Alene var han ikke, han hadde sin høyt elskede Bamse hos seg. Det var hunden som har vært så trofast mot ham i år etter år. Det sies at en hund blir som sin eier, i dette tilfellet er det ingenting som er mere sant enn det. Bamse var verdens snilleste hund. Stille og rolig og glad i alle. Der har man virkelig Terje. Han var virkelid en god mann. Han gjorde aldri andre vondt. Man har alle gjort feil i livet. Men Terje har aldri gjort noe for å såre andre. Han var sterk i sin Gud's tro, å jeg tror himmelens gullporter har åpnet seg vide for ham, for ingen fortjener en plass i himmelen ved guds høyre hånd, mere enn vår kjære Terje.

Hvil i fred Terje.
I en hage av minner vil vi møtes hver dag.